slå bak

* * *

I. (en -er) bolt;

[ skyde slåen for døren] bolt the door;

[ skyde slåen fra døren] unbolt the door;

(se også lås).

II. vb (slog, slået)

( med objekt) ( banke, ramme etc) beat ( fx he beats his wife),

( om enkelt slag) hit ( fx never hit a child in anger; has somebody hit you? hit below the belt),

( hårdt) knock ( fx knock him on the head; knock him unconscious),

F strike ( fx he struck (, hit) me in the face with his fist);

( med flad hånd) slap ( fx slap him in the face (, on the cheek, on the back)),

T thwack;

( støde ( en legemsdel) så det gør ondt) hurt ( fx one's finger, one's back),

( hårdt) bump, knock ( fx one's head);

[ slå ham bevidstløs]

( også) stun him;

[ det slog mig at]

(fig) it struck me that;

( besejre) beat,

(mere F) defeat,

T lick;

( i skak) capture ( fx a pawn);

( overgå) beat ( fx that beats everything);

(eng, græs) mow ( fx the lawn), cut ( fx grass);

( tegne) draw ( fx a circle);

( præge) strike ( fx a medal);

( spille på et instrument) strike ( fx the lyre), play ( fx the harp);

( i terningspil) throw ( fx he threw 5);

( uden objekt) ( om ur) strike;

( om fugl) warble, sing;

( om hjertet) beat,

( hurtigt, F) throb;

( om sejl) flap;

( om alkohol) be heady,

T kick, have a kick in it;

( om gevær) kick;

(se også slående, slås, slagen);

(forb med sb, se sb, fx flue, fold, gnist, I. hul, klik, I. klokke, knude,

kolbøtte, kreds, lejr, mønt, rekord, I. rod, skærver, slag, streg,

takt);

[ forb med sig:]

[ slå sig] hurt oneself ( fx did you hurt yourself?), be hurt ( fx are you hurt?);

( om træ) warp,

(om skinne etc) buckle;

[ slå sig for brystet] beat one's breast;

[ slå sig igennem] fight one's way through,

( klare sig) manage, rub along,

( økonomisk) make both ends meet, scrape by;

[ slå sig ihjel] be killed,

F lose one's life;

[ slå sig løs] break away,

( more sig) let oneself go, have one's fling,

T let one's hair down;

[ slå sig ned]

( bosætte sig) settle;

[ slå sig ned i]

( også) make one's home in;

[ slå sig op]

(fig) prosper (på by), rise in the world;

[ slå sig på]

( om sygdom) attack, affect ( fx the lungs);

[ slå sig på noget]

(fig) go in for something, take up something ( fx a sport);

[ slå sig på én]

( tilslutte sig én) attach oneself to somebody;

[ slå sig på flasken] take to (el. go on) the bottle, take to drink;

[ slå sig på låret] slap one's thigh;

[ slå sig sammen] join forces ( med with, imod against),

(dvs skyde penge sammen) club together;

[ slå sig sammen om at] join together to; club together to ( fx buy him a present);

[ slå sig til], se ridder, I. ro;

[ forb med præp & adv:]

[ slå `af]

( fjerne ved slag) knock off, strike off,

( i pris) knock off, take off;

( om dirigent) break off;

[ han var ikke til at slå et ord af] I (, they etc) couldn't get a single word out of him;

(se også handel, hånd, sludder);

[ slå af på]

(fig) reduce ( fx the price, one's demands);

[ slå an]

( tangent, tone) strike;

( begynde at spille) strike up;

( blive populær, gøre lykke) catch on, take on, make a hit; become popular ( hos with);

( om vare) find favour ( hos with), take on;

( om vaccination) take;

[ slå bagud] kick up;

[ slå bak]

(mar) reverse the engines,

(fig) reverse one's policy;

[ slå efter én] strike at somebody, aim a blow at somebody;

[ slå noget ` efter]

(i en bog etc) look up something;

[ slå ` efter i en ordbog] consult a dictionary;

[ slå med sten efter] throw stones at;

[ slå fast] fix, nail down,

(fig) establish, prove ( fx his innocence), demonstrate;

[ jeg vil gerne slå fast at] I want to make it absolutely clear that;

[ slå fejl] go wrong; fail ( fx the crops failed);

[ slå en for penge] touch (el. tap) somebody for money;

am hit somebody for money;

[ slå ` fra]

( slå løs) knock off,

( maskindel, fx bremse) release,

( slukke for) switch off;

( uden objekt: slukkes) cut out ( fx the heater cuts out when the temperature reaches 20ø C);

[ slå fra sig] defend oneself, fight back;

[ slå det hen] pass it off,

T shrug it off,

( bagatellisere det) make light of it,

T pooh-pooh it;

[ slå noget hen i spøg] laugh something off, pass something off with a laugh;

[ slå i bordet] thump the table,

(fig) put one's foot down;

[ slå bremserne `i] put (, voldsomt: jam el. slam) the brakes on,

(fig) put the brakes on;

[ slå døren `i] slam the door;

[ slå en klo i], se klo;

[ et brøl slog os i møde] we were met (el. greeted) by a roar;

[ lugten slog os i møde] we were met by the smell;

[ slå i stykker], se I. stykke;

[ slå et søm i] drive (el. knock el. hammer) in a nail;

[ slå et søm i væggen] drive (el. knock) a nail into the wall;

[ slå ` igen] hit back;

[ slå ` igennem]

( trænge igennem) strike through, come through,

(om ideer etc) become generally accepted, penetrate,

( om bog) make a hit,

( om kunstner) make a name for oneself, come to the front, become recognized;

( blive effektiv) work (its way) through ( fx the price rises will take two months to work (their way) through (to the shops));

[ slå ihjel] kill,

F put to death;

[ slå tiden ihjel] kill time;

[ slå imod] strike (against),

( om bølger, regn) beat against;

[ slå ind] knock in,

( med hammer) hammer in,

( knuse) break, smash (in) ( fx a window, a door),

( tøndestaver, skibsside) stave in;

( i gartneri) heel in;

( blive opsuget) soak in;

( om sygdom) strike inwards;

[ det slog ind med regn] rain set in;

[ slå ind på]

(fx en vej) strike into, turn into, take ( fx a path, a road);

( en bane, levevej) take up,

F enter upon;

[ slå itu] break, smash, dash to pieces;

[ slå en halvtredskroneseddel itu] break into a 50-kroner note;

[ han slog løs]

(dvs hamrede) he hammered away;

[ slå kvæget løs] let the cattle loose;

[ slå løs på en] pitch into somebody;

[ slå med døren] slam the door;

[ slå med nakken] toss one's head;

[ slå med sten] throw stones ( efter at);

[ fuglen slår med vingerne] the bird flaps its wings;

[ slå ` ned]

(dvs få til at falde ned) knock down ( fx the vase);

( sænke) let down ( fx the blind), lower ( fx one's visor), pull down;

( folde sammen) put down ( fx an umbrella, a hood ( kaleche));

( slå til jorden, slå i gulvet) knock down;

( dyr) slaughter, kill, destroy;

(afgrøde etc) put down, flatten;

( i gartneri) heel in;

( undertrykke) put down ( fx a rebellion, riots),

( stærkere) crush (down),

F suppress;

( bringe til tavshed) silence ( fx criticism, protests);

( falde) fall ( fx bullets fell among the crowd), drop;

( om lyn) strike;

[ slå feberen ned] get the temperature down;

[ slå kraven ned] turn down one's collar;

[ blæsten får røgen til at slå ned] the wind beats down the smoke;

[ slå termometret ned] shake down the thermometer;

[ slå øjnene ned] cast down one's eyes; drop one's eyes;

[ det slog ned i ham] it suddenly occurred to him (el. struck him);

(se også lyn);

[ slå ned på]

( om fugl: sætte sig) perch on ( fx a branch);

( om rovfugl) swoop down on ( fx its prey), pounce on;

(fig: vælge, især til noget ubehageligt) pick on ( fx the teacher picked on me), fasten on,

( begærligt) pounce on ( fx a mistake);

[ slå hårdt ned på] clamp (el. crack) down on ( fx tax evasion);

[ slå om]

( vikle om) wrap round ( fx wrap a shawl round somebody), pass round

( fx pass a rope round something);

( uden objekt) ( om vejret) change;

( om vinden) shift;

( skifte mening) change one's mind;

( skifte tone) change one's tune;

( skifte emne) change the subject (of conversation);

( skifte taktik) shift one's ground; reverse one's policy;

[ slå armene om en] throw one's arms round somebody;

[ slå om sig] hit out (in all directions),

(med stok etc) lay about (one);

[ slå om sig med citater, eder etc] lard one's conversation (, one's writings) with quotations, oaths, etc;

[ slå om sig med penge] throw (el. chuck el. splash) one's money about, spend lavishly;

[ det er slået om til tø] a thaw has set in;

[ hans kærlighed slog om til had] his love turned to hatred;

[ slå op]

( åbne) open ( fx a book);

( en plakat) put up, stick (up);

( i strikning) cast on;

(ord etc i bog) look up;

( smøge op) turn up ( fx one's collar);

( rejse, opstille) put up, pitch ( fx a tent);

( opreklamere) boost;

( om flammer) leap up;

(om lyd etc) surge up;

[ slå en kaleche (, en paraply) op] put up a hood (, an umbrella);

[ slå en latter op] burst into a laugh;

[ slå en stilling op] advertise a post;

[ slå æg op] break eggs (i into);

[ slå øjnene op] open one's eyes;

(se også I. brød);

[ slå noget stort op]

( i avis) splash something;

[ slå forretningen (etc) stort op] start in a grand style;

[ slå op i en ordbog] consult a dictionary;

[ slå det op i en ordbog] look it up in a dictionary;

[ slå op med hende] break off the engagement (with her);

[ slå op på side 7!] open your book(s) on page 7! turn to page 7!

[ slå over]

( om stemme) break;

[ blive slået over bord ( af bølgerne)] be washed overboard;

[ bølgerne slog over dækket] the waves washed over the deck;

(se også bro);

[ slå over i] change into ( fx English),

( bevægelse) break into ( fx a gallop);

[ slå over i en anden tone]

(fig) change one's tune;

[ slå på] beat (on), strike (on),

( let) tap (on) ( fx tap somebody on the shoulder);

(fig: antyde) hint at,

( nævne) mention,

( fremhæve) stress;

(se også flugt, I. tromme);

[ slå sig på] take to ( fx drink, gardening),

( om sygdom) affect;

[ slå sammen]

( folde sammen) fold up ( fx a screen);

( forene) combine, pool,

T knock into one;

(merk) merge, amalgamate ( fx two companies);

( sammenfatte) lump (together), bracket (together);

( lukke sig) close;

( ramme hinanden) knock together;

[ slå hælene sammen] click one's heels;

[ slå hænderne sammen] clap one's hands,

( i forfærdelse) throw up one's hands in horror;

[` slå til] strike;

[ slå ` til]

( slå løs) hammer away,

( slå hårdt til bolden) hit out,

(fig) strike ( fx the Government decided to strike);

( være nok) suffice,

(" strække") last;

( gå i opfyldelse) prove correct, come true ( fx his prediction came true), turn out to be true;

( sige ja) accept, accept the terms (, the offer);

[ det slår ikke til]

(dvs rækker ikke langt) it does not go far;

[ han syntes ikke han slog til] he felt inadequate,

( i sit arbejde) he did not feel equal to the job;

[ få indtægterne (, pengene) til at slå til] make (both) ends meet;

(se også jord, lyd, ridder, skagle, Søren);

[ slå tilbage] throw back, push back;

( angreb) beat off,

F repel, repulse;

( springe tilbage) rebound;

( genlyde) be thrown back,

F resound;

(om fjeder etc) recoil;

[ slå ud]

( med slag) knock out;

( knuse, fx rude) break, smash;

( folde ud) spread ( fx the bird spread its wings),

( om hår) let down;

( hælde ud) pour out,

( en spand) empty;

(i boksning og fig) knock out;

( rival, konkurrent) cut out;

( fortrænge, erstatte) supplant, supersede;

( om flammer og røg) burst out, pour out;

( om sygdom) break out;

( få udslæt) break (el. come) out in spots (, in a rash);

[ slå glasset ud af hånden på én] knock the glass out of somebody's hand;

[ han var helt slået ud]

(fig) he was quite finished;

[ slå ørerne ud]

(fig: lytte) prick up one's ears;

[ slå det ud af hovedet] put it out of one's head;

[ slå ud efter] hit out at;

[ slå ud i lys lue], se I. lue;

[ slå ud med armene] gesticulate,

( ubehersket) fling one's arms about;

[ slå øjet ud på én] knock out somebody's eye.

I -en (-a), -er

II slo(g), slått

1) бить, колотить, ударять, стучать

2) сражаться, биться, уст. убивать

3) победить, побить, одолеть (противника)

4) брыкаться, лягаться

5) побить (поставить) рекорд

6) разбить, разломать, сломать

7) поразить (что-л.), попасть (во что-л.)

8) играть (в мяч, крокет)

9) высекать (огонь)

10) чеканить (монету, медали)

11) сочинять (сказки, небылицы)

12) разбивать (палатку, лагерь), перекидывать (мост),

13) ударять (по струнам), бить (в барабан), барабанить

14) выбивать (чек), выстукивать (на пишущей машинке)

15) косить (траву)

16) петь, заливаться трелью (о птицах)

17) (про)бить (о часах), наступить (о моменте, времени)

мор. бить склянки

18) отбивать (такт), подавать (сигналы)

19) хлопать (крыльями)

20) плескать (водой на что-л. - på)

21) полоскаться (о флаге, парусах)

22) вбивать, забивать (гвозди)

23) сплавлять (лес)

24) давать трещины, морщиться, делать складки

25) вить, сучить, сплетать

26) проводить (линию), описывать (окружность)

27) отбрасывать (тени)

д) тех. оседать, конденсироваться

д) спорт. выводить из игры

bak [bɑɡ] adv NAUT back, rückwärts; Motor: slå bak rückwärtsfahren ( oder laufen), umschalten; fig sich querstellen

* * *

(slæ; sló, slógum; sleginn; pret. also sleri), v.

1) to smite, strike (slá e-n högg, kinnhest);

2) slá hörpu, fiðlu, to strike the harp, fiddle;

slá slag, to strike up a tune;

slá leik, to strike up, begin, a game;

slá vef, to strike the web, to weave;

3) to hammer, forge (slá gull, silfr, sverð);

slá e-t e-u, to mount with (járnum sleginn);

4) to cut grass, mow (slá hey, töðu, tún, eng);

5) to slay, kill (síns bróður sló hann handbana);

6) fig., slá kaupi, to strike a bargain;

slá máli í sátt, to refer a matter to arbitration;

slá fylking, to draw up a line of battle;

slá hring um, to surround;

slá manngarð, mannhring, to form a ring of men round;

slá eldi í e-t, to set fire to;

slá landtjöldum, to pitch a tent, or also, to strike a tent, take it down;

slá festum, to unmoor a ship;

slá netjum, to put out the nets;

slá hundum lausum, to slip the hounds;

7) with preps.:

slá e-t af, to cut off;

slá e-n af, to kill, slaughter;

slá á e-t, to take to a thing;

slá á glens ok glúmur, to take to play and sport;

slá á heit, to take to making a vow;

slá e-u á sik, to take upon one-self;

slá á sik sótt, to feign illness;

slá á sik úlfúð, to show anger or ill-will;

ekki skaltu slíku á þik slá, do not betake thyself to that;

impers., sló á hann hlátri, he was taken with a fit of laughter;

sló ótta á marga, many were seized with fear;

því slær á, at, it so happens that;

ljóssi sleri (= sló) fyrir hann, a light flashed upon him;

slá í deilu, to begin quarrelling (eitt kveld, er þeir drukku, slógu þeir í deilu mikla);

impers., slær í e-t, it arises;

slær þegar í bardaga, it came to a fight;

slá niðr e-u, to put an end to;

nú er niðr slegit allri vináttu, now there is an end to all friendship;

slá sér niðr, to lie down, take to one’s bed;

slá e-n niðr, to kill;

slá e-u saman, to join (þeir slá þá saman öllu liðinu í eina fylking);

slá til e-s, to aim a blow at one, strike at one;

slá undan höfuð-bendunum, to slacken the stays;

slá e-u upp, to spread a report;

slá upp herópi, to raise the war-cry;

impers., loganum sló upp ór keröldunum, the flame burst out of the vessels;

slá út e-u, to pour out (þá er full er mundlaugin, gengr hón ok slær út eitrinu);

slá e-u við, to take into use (þá var slegit við öllum búnaði);

slá við segli, to spread the sail;

ek hefi þó náliga öllu við slegit, því er ek hefi í minni fest, I have put forth almost all that I recollected;

slá beizli við hest, to put a bridle on a horse;

e-u slær yfir, it comes over, arises (slær yfir þoku svá myrkri, at engi þeirra sá annan);

8) refl., slást;

(sláða, sláðr), v. to bar (hliðit var slát rammliga).

(pl. slár), f. bar, bolt, cross-beam (slá ein var um þvert skipit).

* * *

pres. slæ, slær, slær; pl. slám (m. sláum), sláið, slá: pret. sló, slótt, slóttú (mod. slóst, slóstu), sló; pl. slógu (slósk = slógusk, Sturl. ii. 208 C): subj. slægi: imperat. slá, sláðú: part. sleginn: a pret. sleri or slöri occurs as a provincialism in the old vellum Ágrip—sløru, Fms. x. 403; sleri, 394; slæri, i. e. slöri, 379: [Ulf. slahan = τύπτειν, παίειν; A. S. sleân, slæge; Engl. slay; Dan.-Swed. slaa; O. H. G. slahan; Germ. schlagen.]

A. To smite, strike, Dropl. 13; slá með steini, Fms. viii. 388; slá e-n til bana, ii. 183; slá e-n högg, kinnhest, i. 150, ix. 469, 522, Ld. 134; slá knött, Vígl. 24; slá til e-s, to strike at one, Finnb. 306, Sturl. ii. 24 C; slá í höfuð e-m, Fms. v. 173.

2. slá hörpu, fiðlu, to strike the harp, fiddle, Vsp. 34, Fdda 76, Am. 62, Bs. i. 155, Fb. i. 348, Fms. vii. 356 (in a verse), Sks. 704, Grett. 168 (hörpu-sláttr); slá hljóðfæri, Fms, iii. 184; slá slag, to strike up a tune; hann sló þann slag, … sló hann þá Gýgjar-slag… þann streng er hann hafði ekki fyrr slegit, Fas. iii. 222, 223, cp. drápa and drepa: slá leik, to strike up for a dance or game to begin, hann sá at leikr var sleginn skamt frá garði, Sturl. ii. 190; so in embroidery (see borð), slá danz, 117, Karl. 52: slá eld, to strike fire, Fms. ix. 234: slá vef, to strike the loom, in weaving, xi. 49, Darr.; slá borða, Fas. i. 193, 205.

3. to hammer, forge; slá hamri, Vkv. 18; slá sverð, Þiðr. 21; slá þvertré af silfri í hofit, Landn. 313; slá saum, Fms. ii. 218, ix. 377, Stj. 451; hann sló gull rautt, Vkv. 5; slá herspora, Fms. vii. 183; sleginn fram broddr ferstrendr, Eg. 285; slá öxar eða gref, Stj. 451: to mount, járnum sleginn, Fms. v. 339, Fas. iii. 574: to strike off, of coin.

4. to mow, cut grass; slegin tún, Nj. 112; þrælar níu slógu hey, Edda 48; ek mun láta bera út ljá í dag ok slá undir sem mest … slá töðu, Eb. 150, Fb. i. 522; slá teig þann er heitir Gullteigr, Ísl. ii. 344; slá afrétt, Grág. ii. 303; slá eng, 281, Gþl. 360: absol., þeir slóu (sic) allir í skyrtum, Ísl. ii. 349, Grág. ii. 281.

5. to slay, smite, kill, Stj. passim, but little used in classical writings, where drepa is the word; sverði sleginn, 656 C. 4; slá af, to slay. Bs. ii. 56, 89, Stj. 183; slá af hest, to kill a horse, send it to the knacker: to smite with sickness, slá með likþrá, blindleik, blindi, Stj.; harmi sleginn, Fms. iii. 11.

II. metaph. phrases; slá kaupi, to strike a bargain, Ld. 30, Fms. ii. 80; slá máli í sátt, to put it to arbitration, Fms. x. 403; slá kaupi saman, Fb. ii. 79: slá fylking, to dress up a line of battle, Fms. viii. 408; slá öllu fólki í mannhringa, x. 229; slá hring um, to surround, Nj. 275. Fas. ii. 523; slá manngarð, mannhring, to form a ring of men round, Eg. 80, 88, Fms. viii. 67, x. 229; eldi um sleginn, Sól.: slá í lás, to slam, lock, Sturl. i. 63: slá eldi í, to set fire to, Fms. vii. 83, xi. 420, Hdl. 47; slá beisli við hest, to put a bridle in a horse’s mouth. Fas. ii. 508: slá landtjöldum, to pitch a tent, Eg. 291, Fms. ii. 264; or also, to strike a tent, take it down, Fær. 147; slá landtjalds-stöngunum, to loosen them, Hkr. i. 26; slá festum, to unmoor a ship, ii. 222, Fms. viii. 288, 379; slá undan höfuð-bendunum, to slacken the stays, Al. 67; slá netjum, to put out the nets. Bs. ii. 145; slá hundum (or slá hundum lausum, Fms. ii. 174, x. 326), to slip the hounds, Hom. 120.

2. with prepp.; slá e-n við, to display; slá við segli, to spread the sail, Fas. ii. 523; þá var slegit við öllum búnaði, all was taken into use, Fms. x. 36; ek hefi þó náliga öllu við slegit, því er ek hefi í minni fest, I have put forth all that I recollected, Bs. i. 59: slá e-n upp, to spread a report (upp-sláttr), Fms, viii. 232, ix. 358: slá niðr, to throw down, Hom. 110; hann sló sér niðr, he lay down, Fms. ii. 194; hann slær sér niðr ( takes to his bed) sem hann sé sjúkr, Stj. 520; nú er niðr slegit allri vináttu, an end to all friendship, Fms. vi. 286, xi. 72: slá út, to throw out, N. G. L. i. 31; slá út eitrinu, to pour it out, Edda 40: slá saman liðinu, to join the army, Fms. x. 268: slá upp ópi, to strike up, raise a cry, viii. 414, Fb. ii. 125: slá í sundr kjöptunum, ii. 26: slá á e-t, to take to a thing; slá á glens ok glímur, he took to play and sport, Fms. ii. 182; hann sló á fagrmæli við þá, begun flattering, Nj. 167; slá í rán, to betake oneself to robbery, Stj. 400: slá á heit, to take to making a vow, Fs. 91: slá á, to take on oneself; slá á sik sótt, to feign illness, Fms. vi. 32; slá á sik úlfúð, to show anger, ill-will, Eb. 114; skaltú ekki slíku á þik slá, at þrá eptir einni konu, do not betake thyself to that, Ísl. ii. 250: slá e-u af, to put off; eg hefi slegið því af.

III. impers., it strikes or breaks out to a thing, i. e. the thing happens; loganum sló út um keröldin, flames broke out round the casks, Fms. i. 128; þá sleri ljósi fyrir hann sem elding væri, x. 394; sló á hann hlátri, he was taken in a fit of laughter, vii. 150; sló ópi á herinn, the men fell a-shouting, viii. 225; þá sleri á uþefjani ok ýldu, x. 379; sló þá í verkjum fyrir brjóstið, Sturl. ii. 127 C. Bs. i. 119; sló þá felmt ok flótta á liðit, the men were panic-stricken and took to flight, Fms. i. 45; þótt þunga eðr geispa slái á hana, vi. 199; sló mikilli hræðslu á konu þá, viii. 8; sló ifa í skap honum, 655 xii. 3, Stj. 424; því slær á ( it so happens), at hann réttir höndina í ljósit, Bs. i. 462; slær þegar í bardaga, it came to a fight, Fms. xi. 32; sló með þeim í mestu deilu, x. 99; í kappmæli, Fb. i. 327; hér slær í allmikit úefni, Nj. 246; var mjök í gadda slegit, at hann mundi fá hennar (cp. Dan. klapped og klart), 280; þá sló því á þá, at þeir fóru í á með net, Bs. i. 119.

B. Reflex. to throw oneself, betake oneself; slósk hón at fram eldinum, she rushed to the fireside, Fms iv. 339; slásk á bak e-m, to go behind another, Sturl. i. 197 C; slásk aptr, to draw back; gæta þess at eigi slægisk aptr liðit, Ó. H. 214; þeir kómu í Valadal, ok slósk (sic = slógusk) þar inn, broke into the houses, Sturl. ii. 208 C; þá slógusk í Suðreyjar víkingar, Vikings infested, invaded the islands, Fms. i. 245; slásk í för með e-m, to join another in a journey, xi. 129; ef nokkurr slæsk í mat eðr mungát, ok rækir þat meirr enn þingit, Gþl. 15; hann slósk á tal við Guðrúnu, entered into conversation with G., Nj. 129; slásk í sveit með e-m, Ó. H. 202; slásk á spurdaga við e-n, to ask questions, Sks. 302 B; slásk á svikræði, Fms. vi. 179. ☞ The slæsk in Ld. 144 is an error for slævask, see sljófa.

II. recipr. to fight; hann slóst við Enska í hafi, Ann. 1420, cp. Dan. slaaes, but it is unclass., for berjask is the right word.

III. part. sleginn; með slegnu hári, with dishevelled hair, Finnb. 250: hón var mörgu sleginn, whimsical, Gþl. 3 (= blandin): sleginn, surrounded, Akv. 14, 29; sleginn regni, beaten with rain, Vtkv. 5: sleginn, coined, N. G. L. i. 5.

adj. bagest

* * *

bag-, bagerst

sb. drift, forløb, gænge, gang, løb, omløb

* * *

, gen sg хода, ходy

1 adj

ходовой

gang, fart; fremdrift

2 gang, forløb

3 omløb

4 træk; udspil

5 omgang, takt, udsving

6 indgang

7 gang, passage, vej

8 adgang

9 hjul(par)

10 hjul- ell. akselafstand.

1) (to place in a certain position or situation: He put the plate in the cupboard; Did you put any sugar in my coffee?; He put his arm round her; I'm putting a new lock on the door; You're putting too much strain on that rope; When did the Russians first put a man into space?; You've put me in a bad temper; Can you put (=translate) this sentence into French?) sette, legge, ha i, putte, uttrykke

2) (to submit or present (a proposal, question etc): I put several questions to him; She put her ideas before the committee.) stille, sette fram, framstille

3) (to express in words: He put his refusal very politely; Children sometimes have such a funny way of putting things!) uttrykke

4) (to write down: I'm trying to write a letter to her, but I don't know what to put.) skrive

5) (to sail in a particular direction: We put out to sea; The ship put into harbour for repairs.) sette ut; stikke til sjøs; løpe i havn

•

- put-on

legge

putte

subst. \/pʌt\/

1) ( sport) støt, kast

2) ( børs) opsjon til å selge

put of the weight kulestøt

subst. \/pʌt\/

( golf) putt, putting

verb ( put - put) \/pʊt\/

1) ( også overført) legge, sette, stille, anbringe, plassere

• where shall I put it?

2) overlate

• I put my son in your hands

3) helle, skjenke, tømme, ha, ta

• he put some milk in my tea

4) (om skrift, tale) uttrykke, si, spørre, skrive, oversette

• as he usually puts it

• I would like to put a question to you

• he's putting the text into English

• put your name here, please

5) ( økonomi) satse, sette, plassere

• he has put his money into a new business

6) føre, lede, sette

• we are trying to put him on the right track

7) verdsette, beregne, vurdere

• he put the value at...

8) ( sport) kaste, støte, putte, slå

9) ( sjøfart) legge ut, styre, seile

• we put to sea the next morning be

hard put (to) ha vanskeligheter med (å)

put about spre (rykter) bekymre, gjøre urolig ( britisk) plage, bry

• he didn't want to put her about

( sjøfart) vende, gå baut

put across formidle, meddele

• he has plenty to say but cannot put it across

få noen til å tro, ro i land (en løgn)

• you cannot put that across me

( sjøfart) sette over ( overført) hale i land, gjennomføre med hell

• they put the project across

put across a fast one (on somebody) føre (noen) bak lyset

put aside legge til side (penger) ( overført) legge bak seg

put away legge på plass, rydde unna legge til side, spare ( om mat) sette til livs ( om dyr) avvlive ( hverdagslig) bure inne, sperre inne

put back legge tilbake (på plass) utsette, forsinke, forhale ( om klokke e.l.) stille tilbake ( sjøfart) gå tilbake

• the ship had to put back to harbour

put by ( om penger) legge til side tilsidesette, forbigå gå utenom, omgå

• put by a difficult question

put down legge vekk (overført, hverdagslig) ydmyke, gjøre nedtrykt, klandre, kritisere, kue ( fra kjøretøy) sette av, slippe av ( om barn) legge ned (til å sove) skrive (ned), føre opp

• he wanted to have it put down on paper

ta opp (musikk) betale (innskudd, depositum)

• he put one million down and paid the rest over ten years

slå ned på, få slutt på

• the politicians want to put down prostitution

( om dyr) avlive (om mat, drikke) nedlegge, hermetisere ( om fly) lande

put down as betrakte som, anse for

put down on ( om penger) føre opp på, skrive på

• please put it down on my account

put down to begrunne med, skylde på

• he puts it down to nerves

put forth oppby, utvise, legge for dagen

• they put forth all their strength

( om planter) sette skudd ( sjøfart) legge ut

put forward (om plan, hypotese, teori) legge frem, fremsette ( om klokke) stille frem foreslå, nominere

• they put Mr X forward as their candidate

put in legge inn, sette inn, installere avbryte ansette, hente inn (på oppdrag) ( jus) fremsette, legge inn (en klage) (om søknad, tilbud) legge frem, legge inn

• put in an offer

• he put in for the job

( overført) legge inn, legge ned, investere

• she has put in a lot of work on the project

put in at eller put into ( sjøfart) legge til

put inside ( slang) bure inne, sperre inne

put into plassere i, sette i, investere i

• he has put his money into a new business

( overført) investere i, legge (ned) i

• we've put a lot of energy into the job

put it\/oneself about (britisk, hverdagslig) by seg frem, være lett på tråden

put it across somebody gi noen en omgang juling

put it there! ( hverdagslig) gi meg hånden på det!

put off utsette, avlyse få (noen) fra (noe), avlede fra

• once she's made up her mind about something, nothing will put her off

skremme, avskrekke (noen), støte fra seg

• his manners put me off

distrahere, forvirre ( sjøfart) legge ut

put on ta på seg, kle på seg sette i gang, slå på, tenne anlegge (en mine), late som

• she put on an air of innocence

drive ap med ( om forestilling e.l.) sette opp ( om priser) legge på, øke ( om vekt) legge på seg, gå opp ( spill) sette penger på

put one over\/on somebody lure noen

put oneself forward gjøre seg bemerket, fremheve seg selv

put oneself out anstrenge seg

• he doesn't put himself out

put oneself to skaffe seg, pådra seg

• you're putting yourself to a lot of trouble

put one's hands together klappe (for), gi applaus

put one's hands up overgi seg

put on to ( telekommunikasjon) koble til, sette over til

• please put me on to the fire station

put out sette frem legge ut, sende ut, presentere, utgi ( om arbeid) sette ut slukke (en brann) ( overført) slå ut, få til å slukne (sport, også overført) slå ut

• he felt quite put out

produsere, yte være til bry, lage vanskeligheter irritere, ergre, såre ( medisin) vri ut av ledd, vrikke sette bort (barn), utplassere ( sjøfart) legge ut (amer.) dra av sted, reise

put out for (amer.) by seg frem, være lett på tråden

put over formidle, overbevise

• he has plenty to say but cannot put it over

put right rette opp, gjøre i stand korrigere, gjøre godt igjen

put somebody down for føre opp noen på (en liste) ( om bidrag til noe) føre opp noen med

• put me down for a quid

put somebody through it eller put somebody through the hoop sette noen til å gjøre noe

put somebody under slå noen ut

put something on somebody gi noen skylden for noe

put through ( telefon) sette over gjennomføre

put to ( sjøfart) legge til ( om hest) spenne for ( om dyr) parre

put to death drepe, ta livet av, henrette

• they were put to death by hanging

put together legge sammen

put up sette opp, henge opp

• posters advertising the new play were put up everywhere

( om bygg) reise ( om penger) skyte inn, skaffe, betale ( om priser) øke, heve huse (noen)

• we can put you up for tonight

utvise (styrke), prestere nominere, foreslå (som kandidat), stille (som kandidat) (om skuespill, film) sette opp ( overført) stenge, legge ned

put up at ta inn på (et hotell\/pensjonat)

put up for foreslå til\/som

• they put him up for the club

put upon somebody ( hverdagslig) utnytte noen

put up or shut up! ( hverdagslig) gjøre noe med det eller hold munn!

put up to overtale til

put up with tåle, holde ut

when one is put to it når det virkelig gjelder

verb \/pʌt\/

( golf) putte

1) (a long (narrow) piece of leather, cloth etc worn round the waist: a trouser-belt; He tightened his belt.) belte, livreim

2) (a similar object used to set wheels in motion: the belt of a vacuum-cleaner.) (driv)reim, belte

3) (a zone of country etc: a belt of trees; an industrial belt.) belte, sone

1) (to fasten with a belt: He belted his trousers on.) spenne på, feste med belte

2) (to strike (with or without a belt): He belted the disobedient dog.) denge, slå med belte

•

- belted

belte

reim

subst. \/belt\/

1) belte, magebelte, livrem

2) ( mekanikk) belte, (driv)rem, bånd

3) ( dekorasjon) belte, bånd, bred stripe

• Andrew has a black belt in karate

4) kraftig slag, slag med belte, slag med rem

5) ( geografi) belte, sone, distrikt

• we are lucky to live in a green belt

6) ( militærvesen) patronbelte

7) ( militærvesen) armeringsplater rundt et krigsskip

a belt round the ear en ørefik

hit below the belt slå under beltestedet ( overført) angripe på ureal måte

under one's belt i magen

• when he has a couple of drinks under his belt

• he has a couple of world records under his belt

verb \/belt\/

1) utstyre(s) med belte, feste(s) med belte

2) pryle (med rem)

3) slå hardt

4) ( slang) løpe fort, styrte

5) (slang, amer.) helle i seg, drikke (for mye)

6) ( historisk) omgjorde

belt along suse avsted

belted cruiser armert panserkrysser

belt out something ( hverdagslig) belje, forklaring: synge\/spille noe høyt og bråkete

belt together bunte sammen

belt up ( hverdagslig) feste bilbeltet ( hverdagslig) holde kjeft

tighten one's belt ( overført) stramme inn livremmen, bruke mindre penger

1) (to receive or obtain: I got a letter this morning.) få

2) (to bring or buy: Please get me some food.) bringe, hente, kjøpe, skaffe

3) (to (manage to) move, go, take, put etc: He couldn't get across the river; I got the book down from the shelf.) bevege seg, komme, rekke, ta, legge

4) (to cause to be in a certain condition etc: You'll get me into trouble.) få til å, sørge for at

5) (to become: You're getting old.) bli

6) (to persuade: I'll try to get him to go.) få til å, overtale

7) (to arrive: When did they get home?) (an)komme

8) (to succeed (in doing) or to happen (to do) something: I'll soon get to know the neighbours; I got the book read last night.) få, lære å

9) (to catch (a disease etc): She got measles last week.) få

10) (to catch (someone): The police will soon get the thief.) få tak i, fange

11) (to understand: I didn't get the point of his story.) skjønne/få tak i poenget

•

- getaway

bli

få

hente

subst. \/ɡet\/

1) ( foreldet om dyr) avkom

2) (brit., hverdagslig) tosk, idiot

3) (austr., newzealandsk, hverdagslig) flukt

• he had to do a get after killing his wife

get up and go ( hverdagslig) ambisjon, initiativ

verb ( got - got, også gotten) \/ɡet\/

1) få, motta

2) skaffe seg

3) (om sykdom, lidelse) pådra seg, få

• I got a sudden pain in my left foot

4) ( om fordeler e.l.) oppnå, få

• the refugees need all the help they can get

5) hente, skaffe til veie

• will you get me a drink, please?

6) finne, få, ha (på et gitt sted eller i en gitt situasjon)

• for someone used to the weather we get in Norway, it shouldn't be too bad

7) ( om transportmidler) ta, kjøre med, rekke, nå

• you'll have to get a taxi if you don't get the bus

8) ( matematikk) få

• what do you get if you subtract sixteen from twenty-eight?

9) ( som reaksjon på ringesignal) åpne (døren), ta (telefonen)

10) bli

• she got extremely worried when she heard the news

• the kittens got drowned

11) få sjanse til, få anledning til

• Claire thought she'd never get to go to Italy

12) ( om transportmidler) komme, ankomme

• what time does the plane get here?

13) ( om situasjoner) få opp i, sette

• my curiosity often gets me into trouble

14) komme (fra et sted til et annet), komme seg

• get out of my dreams and into my car

15) anholde, ta til fange

• the law will get you one of these days

16) treffe, slå

• you got me right in the eye!

17) ( hverdagslig) straffe, skade, drepe

• my big brother will get you for this!

18) ( hverdagslig) irritere, plage

• it is the monotony that really gets me

19) ( hverdagslig) more

• the jokes she tells really get me

20) ( overført) sette fast, overrumple

• you have got me now, I have no idea what to say or do

21) forstå

• what does it mean? I just don't get it

22) ( gammeldags) tilegne seg, lære

• the knowledge that is gotten at school one soon forgets

for getting on ( om tid) i nærmere, i bortimot

• he has been there for getting on five years

get about sette i gang med

• let's get about the job

• he's getting about a good deal

• buses make it easier to get about

( om pasient) være oppe ( om rykte) komme ut, spre seg

get above oneself ( hverdagslig) briske seg, være brautende, bli høy på pæra

get abroad ( om rykte) komme ut, spre seg

get across (to) ( hverdagslig) gå inn (hos), gå hjem (blant), finne gehør (hos), nå frem (til)

• their ideas never got across to others

irritere, forarge, ergre

• his interference got across her

get across the footlights ( teater) nå frem til publikum

get across with komme på kant med

get ahead gjøre suksess, ha fremgang, komme seg frem

get ahead of gå forbi, komme forbi, passere

get along klare seg, overleve

• we can't get along without money

komme videre, komme fremover, gjøre fremskritt gå (sin vei)

• I must be getting along

• get along with you!

(spesielt amer.) komme overens, trives sammen, være venner

get along! (spesielt britisk, hverdagslig) gi deg, da!, slapp av!

get at få tak i, nå, skaffe

• it's locked up and I can't get at it

• just let me get at him

forstå

• get at the meaning

• get at the truth

sikte til, mene, insinuere, hinte om

• who are you getting at?

• what are you getting at?

( hverdagslig) bestikke, kjøpe

• the witness had been got at

(britisk, hverdagslig) hakke på, trakassere

• he was getting at me all the time

get at it! ( hverdagslig) sett i gang!

get away (from) komme seg vekk (fra), dra (fra), slippe fra, komme fra

• did you manage to get away this Easter?

slippe unna (fra), rømme, unnslippe (fra), stikke av (fra)

• there's no getting away from the fact that...

get away with ( hverdagslig) lykkes med, hale i land, gå fri, vri seg unna, slippe unna med

• the charming young man could probably get away with murder

get away with you! ( hverdagslig) sludder!, tøv!, ikke tull!

get back få igjen, få tilbake, skaffe tilbake

• get one's money back

• I'll get it back for you

get back at somebody eller get one's own back on somebody ( hverdagslig) ta revansje over noen, hevne seg på noen, gjøre gjengjeld overfor noen

get before komme før

get behind komme etter forstå, komme på, komme bak

• get behind the scenes

get busy ( hverdagslig) sette i gang

get by komme (seg) forbi

• I can't get by the queue

klare seg, passere, duge

• he can't get by without her

• can I get by in these clothes?

get by someone with something narre noen til å tro noe

• he won't get by me with a story like that

get cracking ( hverdagslig) begynne

get down (amer., slang, gambling) legge pengene på bordet

• everybody get down so we can get started

(eksamen, prøve) skjerpe seg, gjøre det godt

• you gotta get down and start studying to pass that test

(amer., slang, vulgært) ha samleie

• I can't relate to a guy who's only interested in getting down every time we meet

få ned, få i seg

• he couldn't get the medicine down

notere, skrive ned

• did you get the conversation down?

bli lei seg, slite på, tynge

• worries get you down

• don't let it get you down

gå av, gå ned, stige av, stige ned, gå fra bordet

• he got down from his horse

• he got down on the ground

(amer., hverdagslig) slå seg løs på dansegulvet

• get down and party!

get down on (amer., slang) gi inn

• she's gonna get down on you for what you did yesterday

get down on one's knees se ➢ knee, 1

get down to begynne, sette i gang med

• let's get down to business

get down to the facts se ➢ fact

get forward komme fremover, gå fremover, gjøre fremskritt, komme seg frem (i verden), gå på

get home ( hverdagslig) gjøre inntrykk

get going komme i gang, dra av gårde

get his\/hers etc. få som fortjent ( hverdagslig) bli drept

get in få inn, ta inn, få under tak, hente inn

• get in the harvest

• get in the washing

innkassere

• get in money

sette inn

• get in a blow

føye til, ta med, få med

• get in a few extra lines

få hjem, få i hus

• get in more wine for Christmas

( hverdagslig) rekke, ha tid til

• get in some study

• the train got in on time

• I got in through the window

( sport) komme i mål ( om politisk parti eller politiker) komme inn, bli innvalgt

• he got in for Chester

( sjøfart) komme på kloss hold av

get in on komme inn i, få et ben innenfor

• she got in on a very exciting project

get into ( om transportmiddel) gå inn i, sette seg inn i

• she got into the car

( om klær) komme i, få på seg ( om situasjon) havne i, dumpe opp i

• he would always get into trouble

• you'll soon get into the work

( overført) bli tent på, bli bitt av

• my mother has got into landscape painting

• the pain got into his joints

( om følelser) påvirke, styre, komme over

• I don't know what's got into you

get into a rage se ➢ rage, 1

get in with komme sammen med, bli kjent med, gjøre seg til venns med

• he got in with influential people

• he got in with a bad crowd

get it badly eller get it bad ( hverdagslig) være blindt forelsket, være helt på trynet forelsket

• he's got it badly this time

get it done with bli ferdig med noe, få unna noe, få noe unnagjort

get it in the neck se ➢ neck, 1

get it off (slang, vulgært) la det gå for en, få utløsning

• he was no fun in bed, he got it off before we'd even started

get it together ( hverdagslig) få ting til å fungere, lykkes med livet

get lost bli borte, gå seg bort

• get lost!

get off få av (seg), få opp, få løs, ta av (seg), ta opp

• I can't get the lid off

• get one's clothes off

sende av gårde, få av gårde

• get the children off to school

få til å sovne

• get the baby off (to sleep)

• a clever barrister may get you off

• he got off lightly

bli ferdig med, forlate

• they got off the subject

dra, komme seg av gårde, starte

• we got off early

gå av, stige av

• he got off the train

• can you tell me where to get off?

• get off the grass

• get off a treaty

gi opp

• this is where I get off

get off (on something) (amer., slang) nyte (noe), digge (noe), bli tilfredsstilt (av noe)

• can you believe it, back in the '80s I used to get off on this kind of music

(narkotika, slang) ruse seg (på noe), få rus (av noe)

• they said it was a blast to get off on that new drug everyone's talking about

(amer., om jazzmusiker) foreta en vellykket improvisasjon

get off it! kutt ut!, hold opp!

get off on the right\/wrong foot se ➢ foot, 1

get something off one's chest se ➢ chest, 1

get off somebody's back se ➢ back, 1

get off to bed se ➢ bed, 1

get off to sleep se ➢ sleep, 1

get off with ( hverdagslig) bli kjent med, stå i med

• he gets off with a young girl

(britisk, hverdagslig) ha sex, ligge med

get off work se ➢ work, 1

get on få på, sette på

• I can't get the lid on

( om klær) ta på seg, få på seg

• I got my coat on

øke, sette opp anspore, inspirere, spore

• the new teacher is good at getting his pupils on

( om transportmidler) gå på, komme på, stige på, sette seg på

• he got on the train

• he got on his bicycle

• we couldn't get on because of the snow

• how is he getting on?

( om arbeid) gå fremover, gå unna

• how is work getting on?

• get on or get out!

komme overens, trives sammen

• we get on well (together)

bli eldre

• my parents are getting on a bit

get one's act together se ➢ act, 1

get oneself together skjerpe seg, ta seg sammen

get oneself up pynte seg, kle seg opp, gjøre seg fin

• she was beautifully got up

get one's mad up\/out ( slang) bli sint

get on like a house on fire se ➢ house, 1

get (up) on one's feet se ➢ foot, 1

get on one's nerves se ➢ nerve, 1

get one's own back kunne hevde seg, kunne måle seg med noen

get on to komme med

• he couldn't get on to the bus

( om telefon) få tak i, få snakke med

• I got on to his secretary

( hverdagslig) fatte, forstå

• I didn't get on to what he said

gjennomskue

• they are getting on to him at last

merke, få greie på ( spesielt britisk) ta kontakt med

get on with ( om arbeid) gå fremover, gå unna

• how is work getting on?

fortsette, holde på med, sysle med

• the children got on with it quietly

get on (with it)! skynd deg!, fort deg!

get out få frem

• he got out a few words

ta frem, hente frem

• he got out a bottle of wine

få ut, ta ut, få opp

• order one's car to be got out

gi ut, komme ut med

• they got out an anthology of poetry

( om plan e.l.) lage komme (seg) opp av, gå av komme ut, lekke ut

• the secret got out

( som interjeksjon) forsvinn, ut med deg ( som interjeksjon) sludder, tull

get out from under komme seg ut av knipen

get out of ( om transportmidler) gå av, gå ut av, komme ut av, stige ut av, slippe ut av

• get out of the train

komme (seg) unna, unnslippe, snike (seg) unna

• he tried to get out of his duties

• you must get out of that habit

• when he got out of the army

• get out of bed

get out of here! (spesielt amer.) gi deg!

get out of line være frempå, være frekk

get outside of ( slang) helle i seg (drikke), stappe i seg (mat)

• you've got outside of the lot!

( slang) fatte, forstå

get over komme over, gå over overvinne, komme over

• get over one's shyness

komme seg etter (sykdom e.l.) komme over, glemme

• get over somebody's rudeness

• you can't get over the fact that...

• they got over a long distance

get round eller get around omgå, komme utenom, komme forbi

• the company did some creative book-keeping to get round the law

• she tried to get round the responsibility

lure, narre, lokke, overtale

• she knows how to get round him

bli frisk, komme seg løse (et problem) reise rundt, røre på seg

get round to doing something få anledning til å gjøre noe, få tid til å gjøre noe, ha tiltak til

• I never get round to doing it

get shot\/shut of ( hverdagslig) bli kvitt

get someone sette noen fast

• you've got me there!

ta noen

• I'll get you!

• I got you!

• get him!

get someone back kjøre noen tilbake, følge noen hjem, passe på at noen kommer vel hjem

get someone down gjøre noen deprimert, ta motet fra noen

get someone going få noen i gang

get someone in (to do something) få noen hjem til seg (for å gjøre noe)

• they got a man in to fix the dishwasher

get someone into få noen inn i

• get someone into a firm

sette noen i, dra noen inn i, få noen til å havne i

• get someone into an awkward situation

• he got her into bad company

get someone\/something to do something få noen\/noe til å gjøre noe

• we must get him to come

• we must get the computer to work

• get him to do it

get something across to somebody få noen til å forstå gjøre lykke hos noen

get something done sørge for at noe blir gjort, få noe gjort

get something down notere, skrive noe ned (om mat, drikke) få noe ned, svelge unna

get something out (om ytring, publikasjon e.l.) få noe ut, utgi noe (britisk, om oppgave eller problem) lykkes med

get something out of få noe ut av, sko seg på, oppnå

• he obviously thought he was going to get something out of our friendship

get something out of somebody lokke noe ut av noen

get something over ( om idé e.l.) formidle

get something over with få noe unnagjort

get something sorted out få noe gjort, ordne opp i noe

• you'll have to get that sorted out now

get straight ( hverdagslig) ordne i rekkefølge

• in this case, it is important to get the facts straight

• get this straight!

get stuck into ( slang) begynne jobbe intenst

get the best\/worst of somebody få frem det beste\/verste i noen

get thee behind me, Satan ( bibelsk) vik fra meg, Satan

get there komme seg dit, nå sitt mål, lykkes

• we'll get there in the end

get through få gjennom, drive gjennom

• get a bill through Parliament

• get a pupil through an examination

gå gjennom, komme (seg) igjennom, bli ferdig med, greie, avslutte

• he got through his examination

• the bill got through Parliament

( kommunikasjon) komme frem

• I don't know where she is, I've been trying to get through to her all day

bruke opp, kvitte seg med

• he got through all his money

( om tid) fordrive (amer.) skaffe, fikse ( spesielt britisk) bruke opp, forbruke, komme igjennom

• the family get through ten pints of milk every day

( overført) nå frem til, få kontakt

• no one seems to be able to get through to the child

get through with bli ferdig med, avslutte, hale i land

get through to nå frem til, komme innpå

get to bli etter hvert, lære seg å

• I got to like him

komme (frem) til, nå

• get to bed

komme i gang med

• get to talking

• let's get to work

begynne å spise gå noen på nervene

• you're really beginning to get to me

( hverdagslig) gjøre inntrykk

• she's getting annoyed - at least we're getting to her

get to be bli (etter hvert)

• they got to be friends

get together få sammen, samle (sammen), samles, treffes, møtes

• get a team together

• let's get together sometime

(amer.) være enige, enes ordne (opp), sette i stand, rydde

• get the house together

get to know få vite, få greie på

• how did you get to know it?

bli kjent med

• I got to know him in 1999

• I'm getting to know him by now

get to see treffe, ha mulighet til å treffe

• do you ever get to see him?

get under få kontroll over, få bukt med

• get the fire under control

get up få opp, få til å reise seg, løfte opp stå opp

• I always get up early in the morning

( som interjeksjon) opp med deg, reis deg stige til hest ordne, fikse, arrangere, ordne i stand, stille opp, få sammen

• Linda got up a party

• get up a football team

sette sammen, montere

• get up a machine

finne på, dikte opp

• it was all got up

utstyre

• the book was beautifully got up

• she got her hair up

( om teaterstykke) sette opp, iscenesette vaske og stryke

• I want this shirt got up

• get up an appetite

• get up steam

forbedre (helsen), opparbeide (følelser) tilegne seg, lære seg, lese seg til, lese seg opp på

• get up a subject for an exam

( om tap) ta igjen ( om vind eller bølger) tilta, bli kraftigere, øke på, friskne på

• the wind got up

øke, tilta, få fart

• the fire got up

(skog, kratt e.l.)

get up to komme til, nå frem til

• last time we got up to page 11

• we got up to the others

• he got up to mischief

get (out) while the getting's good ( hverdagslig) slutte mens leken er god, komme seg ut mens det ennå er mulig

• we decided to get out while the getting was good

get weaving ( slang) begynne

get with it ( slang) være med på ting

got up kunstig, tilgjort

have got ha, eie

• she has got a nice face

• I haven't got a cent

• what have you got?

have got to være nødt til, måtte

• I've got to go

what you see is what you get eller WYSIWYG ( hverdagslig) det blir ikke bedre enn som så den leveres i denne utførelsen ( EDB) det du ser (på skjermen) er det du får ut (som utskrift)

anta

behøve

bringe

fjerne

fordre

forlange

godta

kåre

overveie

ta

trenge

utbytte

subst. \/teɪk\/

1) det å ta

2) fangst, (jakt)bytte

• it was his daily take of fish

3) (billett)inntekter

4) ( film) opptak (det som filmes på én gang)

5) (bånd)opptak

6) ( medisin) vaksinasjon som slår an

7) ( typografi) del, avsnitt, stykke

verb ( took - taken) \/teɪk\/

1) ta, gripe, ta tak i

• she took his hand

2) ta med (seg), bære, flytte, frakte, overbringe, gå med

• could you take this letter to her?

3) føre, lede, følge, kjøre, ta med

• these stairs will take you to the second floor

• she took me home in her car

4) innta, ta, legge beslag på

• can I take this seat?

5) notere, skrive ned, skrive opp

• the police took his name

6) (film, radio e.l.) ta opp, spille inn

• we must take this scene one more time

7) innta, svelge, spise, drikke

• she took her meal in five minutes

8) ta imot, akseptere, gå med på, være fornøyd med

• will you take £5000 for the car?

9) kjøpe, leie

• they have taken a house together

10) abonnere på, holde

• I take two daily newspapers

11) behøve(s), trengs, legge beslag på, bruke(s), kreve(s)

• it took six men to shift the cupboard

• he didn't take much convincing

12) ta på seg, påta seg

• she took the blame

13) tåle, orke, holde ut

• it can take rough treatment

• I can't take it anymore

14) oppfatte, forstå, ta, tro, mene, anse

• if you take my meaning

• how old do you take him to be?

15) (sport, spill) vinne, ta hjem, ta, komme på

• he took the first set 6-3

• she took third place

16) ( om penger) ta inn, ha i inntekt, tjene, innbringe, samle inn

• the cafe takes £10,000 a week

17) fatte, få, finne, ha, kjenne, føle

• she has taken a liking to fishing

18) romme, (kunne) ta, ha plass for, ha plass til

• the car takes six people

19) holde, forrette, ta, undervise i, lære, studere

• he took the service

• can you take German with them?

• she takes Chinese at the university

20) ( hverdagslig) ligge med, ha samleie med

21) virke, lykkes, ta, slå an, slå rot (botanikk), nappe (om fisk), bre seg (om ild)

be taken ill eller be taken sick ( hverdagslig) bli syk, bli dårlig

give and take se ➢ give, 2

give or take se ➢ give, 2

take (somebody) about vise (noen) omkring, føre (noen) rundt (omkring)

take after slekte på, ligne

• he takes after his father

take against (begynne å) fatte uvilje mot, begynne å mislike

• you've taken against me

take along ta med (seg)

take a vow avlegge en ed, avlegge et løfte

take away ta bort, fjerne

• he took it away with him

føre bort

• she was taken away to prison

• take away six from nine

• the police took away his licence

take back ta tilbake, gi tilbake, levere tilbake

• I take back what I said

føre tilbake, forflytte tilbake (i tid)

• the stories took him back to his childhood

take cover søke dekning

take down rive (ned), demontere

• they took down the old house

skrive ned, skrive opp, notere, ta referat av kue, slå ned

• he has done everything to take down my pride

take from forringe, minske, redusere, sette ned

• it takes greatly from the pleasure

take ill eller take sick bli (plutselig) syk

take in ( om å drive losji) ta imot, ha

• the old lady took in boarders

• the map takes in the whole of London

( hverdagslig) stikke innom, besøke, gå på

• we took in a cinema last night

( om klær som er for vide) sy inn, legge inn, ta inn forstå, fatte, få overblikk over, legge merke til

• I didn't take in a word

• she took in every detail

lure, narre, føre bak lyset, bedra

• he always lets himself be taken in

( hverdagslig) ta med til politistasjonen, arrestere

take it easy! ta det rolig!, ta det med ro!

take it out of somebody gjøre noen sliten, utmatte noen

take off ( også take oneself off) dra, reise, gi seg i vei, forsvinne, gå sin vei ( luftfart) ta av, lette, gå opp ( sport) ta sats, satse ( handel) få vind i seilene, gå bra komme i skuddet, bli populær

take on slå an, slå igjennom, bli populær

• that fashion hasn't taken on yet

( hverdagslig) ta på vei, bli opprørt, hisse seg opp

• she took on something dreadful

take one's time ta tiden til hjelp, ta den tiden en trenger

take out ta ut, ta vekk, fjerne

• he tried to take out the coffee stain

• we'll take that nonsense out of him

tegne, ta ut, skaffe seg, løse

• she took out an insurance policy

take over overta, tiltre

• his son has taken over the business

overta ledelsen, overta makten

• the Conservatives took over

( finans) kjøpe opp, legge under seg, overta aksjemajoriteten i

take over from avløse, tiltre etter, ta over etter

take size... bruke størrelse...

• I take size seven in gloves

take somebody apart (hverdagslig, også overført) gi noen en skikkelig omgang, flå noen levende, hudflette noen

take somebody down (a peg or two) jekke noen ned et hakk, sette noen på plass

take somebody off ( britisk) parodiere noen, herme etter noen føre noen bort, kjøre noen av sted

take somebody on ansette noen, ta inn noen

• we take on more workers every spring

• she'll take on her brother in golf

take somebody up hjelpe noen frem

take somebody up on something akseptere (et tilbud \/ en utfordring) fra noen protestere på noe som noen har sagt

take somebody up short avbryte noen brått

take something hard ta noe hardt, ta noe tungt

take something off ta noe av, fjerne noe

• take off your shoes

( om tid) ta fri

• I only took a week off this summer

( om pris) slå av (på), redusere

• she took £10 off the price

take something on påta seg noe, ta på seg noe

• she tries not to take on extra work

bli noe, anta noe, begynne å få noe

• his face took on a new colour

legge seg til noe

• Gwen has taken on a Scottish accent

ta opp noe, ta noe om bord, fylle på med noe

• we have to take on more fuel

take something out on someone la noe gå ut over noen

• the guests are impatient and take it out on the poor waiter

take something up with someone ta noe opp med noen, drøfte en sak med noen

take to begynne med, slå seg på

• he has taken to gardening

sette seg inn i, lære seg

• she took to reading with great ease

henfalle til

• don't you take to drinking!

• the children took to her at once

flykte til, ta sin tilflukt til

• when the bombers came, the children took to the jungle

take up ta opp, løfte opp fortsette (med)

• she took up the tale

ta, oppta, legge beslag på

• this project takes up all his time

• David took up the challenge

begynne med, slå seg på

• she has taken up golf

absorbere, suge opp, ta til seg tiltre, begynne i

• Anna will take up her new position next year

( om klær som er for lange) legge opp ta på, ta med, la stige på

• the bus took up five passengers outside the hotel

• she took up his cause

avbryte (for å protestere eller irettesette)

• he rudely took up the speaker

take up with somebody slå seg i lag med noen, begynne å omgås noen

well taken ( om utsagn) berettiget, akseptert, godkjent

1) (a rod or oblong piece (especially of a solid substance): a gold bar; a bar of chocolate; iron bars on the windows.) stang; barre, stykke, (fengsels)gitter, sprinkel

2) (a broad line or band: The blue material had bars of red running through it.) stripe, strime

3) (a bolt: a bar on the door.) bom, slå

4) (a counter at which or across which articles of a particular kind are sold: a snack bar; Your whisky is on the bar.) bardisk, skranke

5) (a public house.) bar, pub

6) (a measured division in music: Sing the first ten bars.) takt; taktstrek

7) (something which prevents (something): His carelessness is a bar to his promotion.) hindring

8) (the rail at which the prisoner stands in court: The prisoner at the bar collapsed when he was sentenced to ten years' imprisonment.) skranke

1) (to fasten with a bar: Bar the door.) sperre, stenge

2) (to prevent from entering: He's been barred from the club.) stenge ute

3) (to prevent (from doing something): My lack of money bars me from going on holiday.) (for)hindre, utelukke

- barmaid

bar

subst. \/bɑː\/

1) stang, søyle, bjelke, stolpe, barre, ribbe (også for høydehopp e.l.)

2) ( på dør) bom, slå, tverrslå

3) sandbanke, grunne

4) hindring, sperre

• she was a bar to his happiness

5) bar, (bar)disk

• I had a drink at the bar

6) ( jus) skranke i rettsal, domstol

• he was tried before the bar of public opinion

7) ( musikk) takt, taktstrek

• we heard the opening bars of the sonata

8) (av farge, lys e.l.) stripe, bånd, strek

9) ( på medalje) stolpe (innebærer en dobbel utmerkelse)

10) ( på hester) hjørnestøtte (del av hoven)

11) ( del av bissel) (munn)bitt

bar and bolt lås og slå

bar of chocolate sjokoladeplate

bar of soap såpestykke

bars ( også) sprinkler, gitter

bar sinister ( heraldikk) symbol på utenomekteskapelig forhold

be called\/admitted to the Bar ( britisk) bli utnevnt til advokat, få advokatbevilling

be called within the Bar ( britisk) bli utnevnt til kongelig advokat

behind (prison) bars bak lås og slå, i fengsel

be tried at the bar eller appear at the bar bli stilt for retten

coffee bar kaffebar

go to the Bar ( britisk) bli advokat

parallel bars ( turn) skranke

study\/read for the Bar utdanne seg til advokat, studere jus

the Bar ( britisk) advokatene, advokatstanden, advokatyrket ( i parlamentet) skranke (kun medlemmer kommer normalt innenfor)

• we were inside the Bar of the House of Commons

the prisoner at the bar den anklagede, arrestanten

trial at bar rettssak

subst. \/bɑː\/

(meteorologi, enhet for måling av lufttrykk) bar

subst. \/bɑː\/ eller croaker

forklaring: en av flere fiskearter i ørnefiskfamilien, Sciaenidae

verb \/bɑː\/

1) sette bom for, stenge (med bommer), sperre

• the police had to bar the way

2) lukke med slå

3) avstenge, utestenge

• he was barred frem the race

4) (for)hindre, utelukke

• this barred his chances of success

5) forby

• she bars smoking in her house

6) utruste med stenger, utruste med striper

bar oneself in stenge seg inne

barred to the public stengt for allmenheten, ikke tilgjengelig for allmenheten

prep. \/bɑː\/

( spesielt britisk) unntatt, bortsett fra

bar none ingen unntak, uten unntak

bar one unntatt én, med ett unntak

1) (an opening or passageway: This is the way in/out; There's no way through.) vei

2) (a route, direction etc: Which way shall we go?; Which is the way to Princes Street?; His house is on the way from here to the school; Will you be able to find your/the way to my house?; Your house is on my way home; The errand took me out of my way; a motorway.) vei, retning

3) (used in the names of roads: His address is 21 Melville Way.) vei

4) (a distance: It's a long way to the school; The nearest shops are only a short way away.) avstand

5) (a method or manner: What is the easiest way to write a book?; I know a good way of doing it; He's got a funny way of talking; This is the quickest way to chop onions.) metode, måte, skikk

6) (an aspect or side of something: In some ways this job is quite difficult; In a way I feel sorry for him.) måte

7) (a characteristic of behaviour; a habit: He has some rather unpleasant ways.) vane

8) (used with many verbs to give the idea of progressing or moving: He pushed his way through the crowd; They soon ate their way through the food.) (bane) vei; gjennom; (gi) etter

- wayfarer

fart

måte

retning

vis

subst. \/weɪ\/

1) ( om retning) vei

• can you tell me the way to the mall?

• he lost it on his way to London

• this way, please

2) utvei, råd, mulighet, løsning

• there must be a way

3) ( fremgangsmåte) måte, vis

• do you know the right way to do this?

• in that way we can help you

• do it your own way!

• I'm just made that way

• I don't like the way she smiles

4) vis, måte, henseende

• she's a clever woman in several ways

5) ( gammeldags) vei, sti

• take the way across the field

6) ( personlig egenskap) vesen, måte å være på, atferd

• it is not his way to be mean

7) ( gammeldags) bransje, fag, område

• they're in the oil way

8) (sjøfart, gammeldags) fart

• we are gathering way

9) (etter stedsnavn, hverdagslig) -traktene

• he moved somewhere London way

allow somebody his\/her own way la noen få det som han\/hun vil

all the way ( også overført) hele veien, for alle penga, helt

• I'm with you all the way

• we drove all the way to Texas

any way hvilken som helst vei, (til) hvilken som helst retning (på) hvilken som helst måte i alle tilfeller, uansett, likevel

• I will do it any way

ask the\/one's way spørre om veien, spørre seg frem

be by the way ( om kommentar eller bemerkning) mangle betydning, ikke vedkomme sammenhengen

beg one's way tigge seg frem

be in a way about something være opprørt over noe

• he was quite in a way about his son's behaviour

be in the way of være i veien for

be on the way være på vei

• be on the way of doing something

be on the way in\/out (hverdagslig, om moter og trender) være på vei inn\/ut, begynne å bli populær(t)\/upopulær(t), begynne å bli moderne\/umoderne

• platform shoes are on the way out again

be under way være i gang, være underveis, gjøre fremskritt ( sjøfart) i fart

be well on the\/one's way være et godt stykke på vei ( overført) være på god vei

• he's well on his way to stardom

borrow one's way låne seg frem

by a long way ( overført) langt på vei

• your work is better than his by a long way

by the way ( gammeldags) nær veien, ved veien, inntil veien

• he lives by the way

i forbifarten forresten, apropos, forøvrig

• by the way, do you know if she's at home today?

by way of via, over, gjennom

• we're going by way of London

som, til

• she said that by way of an explanation

• he nodded by way of an answer

for å, i den hensikt å

• they've come here by way of finding the truth

clear the way bane vei, gi plass

clear the way! ut av veien!, unna vei!

come a long way komme langveisfra ( overført) nå langt

• she's come a long way

come somebody's way komme på noens trakter

• visit me if you come my way

• if a great fortune should come my way, I would leave this godforsaken place

come up the hard way gå den lange veien, arbeide seg opp fra ingenting

committee of ways and means se ➢ committee

cut one's way bane seg vei

down our way ( hverdagslig) nede hos oss, hjemme hos oss, i våre trakter, der vi kommer fra

each way eller both ways ( hesteveddeløp)

forklaring: holde på en hest som vinner eller på plassering

• I put a pound on a horse each way

hver vei

• the carpet is ten feet each way

either way begge veier fra eller til, uansett

• I can't advise you either way

• it was wrong either way

every which way (amer.) alle veier

• the papers flew every which way

alle midler, alle måter

• we tried every which way

fall somebody's way komme noen til del, komme noen til gode

feel one's way forsøke seg frem, føle seg for\/frem

fight one's way ( også overført) kjempe seg frem, slå seg gjennom, slå seg frem, bryte seg vei

• he fought his way through the crowd

• she fought her way back to life

find a\/some way ( overført) finne (på) en utvei, finne en løsning, finne på noe

fumble one's way famle seg frem, famle etter veien

get into the way of venne seg til, sette seg inn i

• it's easy once you get into the way of it

• he got into the way of living beyond his means

get one's way få viljen sin

get one's way with (få lov til å) ha sex med

get out of someone's way ( også overført) holde seg unna noen, ikke stå i veien for noen

• she was angry with me, so I got out of her way

get something out of the way bli kvitt noe, kvitte seg med noe, rydde noe av veien

• they got the problem out of the way

get under way komme i gang, få i gang ( sjøfart) komme i sig

go a great way with somebody bety mye for noen ha stor innflytelse hos noen

go all the way løpe linen ut, ta steget fullt ut samtykke helt og holdent ( hverdagslig) ha sex (med noen)

go a long way eller go a great way eller go far ( også overført) gå langt rekke langt, være drøy bidra sterkt

• this will go a long way in overcoming the difficulties

• it'll go a long way to help the area

go a long way round gå en skikkelig omvei

go\/take one's own way ( overført) gå sin egen vei, handle etter eget hode

go one's way ( litterært) gå sin vei

go out of one's way ta en omvei, gjøre en avstikker

• I hope it won't take you out of your way

( overført) gjøre seg ekstra besvær, virkelig anstrenge seg

• he went out of his way to help me

• he went out of his way to be rude

go over in a big way slå voldsomt an, gjøre enorm suksess

go someone's way gå bra for noen, gå i noens favør

• everything went my way last year

gå samme vei som noen

• are you going my way?

go the right way about it gripe saken riktig an, begynne i riktig ende

go the right way to work gripe saken riktig an

go the way of all flesh eller go the way of all the earth eller go the way of nature gå all kjødets gang, vandre heden, forgå, gå til grunne, dø

have a way of ha en tendens til å, pleie å

• he has a way of interrupting people

have a way with something\/someone ha et (godt) lag med noe\/noen, ha tekke

• she has a way with horses

• he has a way with children

• he has a way with women

have (it) one's own way eller have one's way få det som man vil, bestemme selv, få viljen sin

• have it your own way!

• let him have his own way

• if I had my way...

• let it have its way

have it both ways få både i pose og sekk

• you can't have it both ways

have way on ( sjøfart) ha (god) fart

hold\/keep one's way gå på, fortsette

in all ways på alle vis, i alle henseender, på alle (mulige) måter

in any way på noe vis

• can I help you in any way?

på en hvilken som helst måte

in a way på sett og vis, på en måte

• in a way I feel quite lucky

in a small way i liten skala\/målestokk

in no way ikke i det hele tatt, på ingen måte

• it's in no way inferior

in one way på sett og vis, på en måte

in some ways på sett og vis, på en måte

in the way i veien ( gammeldags) i nærheten

in the way of ( overført) i form av, med hensyn til, av

• everything there was in the way of food

• what shall we give her in the way of a present?

• something in the way of that

in this way på denne måten

it cuts both ways ( overført) det er på både godt og vondt, det er et tveegget sverd, det går i begge retninger, det slår begge veier

keep out of someone's way ( overført) gå ut av veien for noen, holde seg ute av veien for noen, holde seg unna noen

know one's way about kjenne til veiene, være bra orientert kunne klare seg ha rede på saker og ting

lead the way (gå foran og) vise veien

learn (something) the hard way arbeide seg opp fra bunnen, lære (noe) av erfaring, måtte slite for noe

light somebody the way ( gammeldags) lyse veien for noen

a little goes a long way det skal ikke så mye til, det er drøyt

live in a large\/small way leve flott\/enkelt

• with her salary they can afford to live in a large way

the longest way round is the nearest way home den korteste veien er ikke alltid den raskeste

look the other way eller look another way se en annen vei, se bort, vende seg bort

lose the\/one's way gå (seg) vill, kjøre (seg) bort

lose way ( sjøfart) miste fart

make one's own way slå seg frem på egen hånd

make one's way ( også overført) bane seg frem, ta seg frem, komme seg frem

• he made his way through the crowd

• she has made her way in the world

make way gi plass, gå ut av veien, flytte seg ( sjøfart) gjøre fart, få fart

make way for gi plass til, gå ut av veien for, flytte seg for

navigate one's way manøvrere seg (frem)

not by a long way ikke på langt nær

• he is not the best solicitor in town, not by a long way

not know which way to turn ikke vite hva man skal ta seg til, ikke vite hvor man skal ta veien, ikke vite verken ut eller inn

• when I lost my job last year, I didn't know which way to turn

no two ways about it ingen tvil om den saken

• there are no two ways about it

no way! ( hverdagslig) aldri i livet! det er ikke sant!, du tuller!

one way or another\/the other eller some way or other på en eller annen måte, på ett eller annet vis

• he will succeed one way or another

the other way (a)round eller the other way about omvendt, tvert om

• Adam didn't kiss Sue. It was the other way round. She kissed Adam.

out of the way bort, unna, utenfor rekkevidde

• it's out of the way now

• you keep out of the way

avsides uvanlig, original (amer.) upassende, malplassert

over the way på den andre siden (av gaten), midt i mot

pay one's (own) way betale for seg, gjøre opp for seg være lønnsom, bære seg

push one's way trenge seg frem ( overført) slå seg frem, albue seg frem

put oneself out of the way (for somebody) gjøre seg umak (for noens skyld), anstrenge seg (for noens skyld)

put somebody in the way of something skaffe noen noe, hjelpe noen med noe, gi noen sjansen til noe